PISA 2025: hva resultatene måler, og hva de ikke sier

Hva PISA måler, og hva det ikke måler

PISA vurderer 15-åringers evne til å bruke kunnskapen sin i virkelige situasjoner, ikke hvor godt de mestrer nasjonale læreplaner (det franske utdanningsdepartementet, september 2026). Syklusen i 2025 handlet om naturfag.

Ifølge det franske utdanningsdepartementet deltok 6 501 elever på 15 år, ved 302 tilfeldig utvalgte skoler. Resultatene er kollektive, uten elevkarakterer eller rangering av land. Skårene har sine konfidensintervaller: i naturfag skiller Frankrikes 483 poeng seg ikke fra resultatene til tolv OECD-land; fjorten gjorde det bedre (DEPP, informasjonsnotat nr. 26.39, september 2026).

Frankrike: tre skårer rundt gjennomsnittet, en nedadgående utvikling

De tre franske skårene ligger tett på OECD-gjennomsnittet (482, 463 og 461), men hver av dem har sin historie. Naturfag er omtrent stabilt siden 2022 (ned 4 poeng) og har falt 12 poeng siden 2015. Matematikk mister 16 poeng på tre år, etter 21 poeng mellom 2018 og 2022; lesing faller 18 poeng på tre år, etter 19 mellom 2018 og 2022 (DEPP, informasjonsnotater nr. 26.39 og 26.40).

Bevegelsen går ut over Frankrike: på et fast sett av 24 OECD-land har gjennomsnittene falt 11 poeng i naturfag, 26 i matematikk og 31 i lesing siden 2015 (departementets pressemappe). Det franske fallet er raskere i matematikk (16 poeng mot 9 siden 2022), og åtte plasser er tapt ifølge departementet (pressemappen).

Fordelingen endrer seg: 33 % av elevene ligger under nivå 2 i lesing, 36 % i matematikk, 26 % i naturfag; de fremste i lesing faller fra 7 % til 4 % på tre år (DEPP, informasjonsnotater nr. 26.39 og 26.40).

Japan, Estland, Korea, Canada: sammenligne, med forbehold

Fire systemer dominerer, over OECD-gjennomsnittet i alle tre domener (skårer i naturfag, matematikk og lesing; OECD, 8. september 2026):

OECD plasserer disse fire blant systemene som kombinerer resultater, inkludering og svak sammenheng med sosial bakgrunn: under 10 % av variasjonen i naturfag forklares av sosioøkonomisk status (OECD-rapport, bind I). Frankrike er i den andre enden, med 100 poengs forskjell mellom de mest og de minst privilegerte elevene i naturfag, mot 85 i gjennomsnitt i OECD (DEPP, informasjonsnotat nr. 26.39).

Sammenligningen har sine feller, som OECD dokumenterer: disse fire landene taper også 12 til 17 poeng i lesing siden 2022, Canada har en stjerne for et utvalgsavvik, og betegnelsen B-S-J-Z (Kina) med 597 poeng dekker fire provinser, ikke et land.

• Japan: 538, 525 og 503; 89 % på nivå 2 eller høyere i naturfag.
• Estland: 527, 508 og 499; 13 % fremragende i matematikk.
• Sør-Korea: 526, 522 og 501; 23 % fremragende i matematikk.
• Canada: 510, 485 og 490; 84 % på nivå 2 eller høyere i naturfag.

Hva et gjennomsnitt ikke sier

En skår er ikke ren evne. Innsatsmåleren gir 6,4 av 10 i Frankrike, mot 7,2 i OECD, og den korrelerer svakt med skåren: 450 poeng for middels innsats i lesing, 447 for høy innsats (DEPP, informasjonsnotat nr. 26.40).

Konteksten teller også: sosioøkonomisk status forklarer 14 % av variasjonen i franske naturfagskårer, mot 12 % i OECD (OECDs landnotat for Frankrike). Og OECD-gjennomsnittet avhenger av avgrensningen: lesingsfallet siden 2015 er 28 poeng blant dagens medlemmer, 31 på et fast sett av 24 (OECD-rapport, bind I). Frankrike oppfyller alle OECDs kvalitetskriterier (landnotatet).

Hva en skoleleder kan gjøre med dette

PISA beskriver et system, ikke en enkelt skole. Tre signaler berører likevel beslutninger som tas lokalt.

Lesing er den mest målbare byggeplassen: én av tre elever under nivå 2, og en tilbakegang, på OECD-nivå, konsentrert om komplekse oppgaver, som å veie flere kilder eller vurdere en informasjon. Nasjonale prøver og plasseringstesten ved starten av videregående følger disse ferdighetene; departementets leselister, fra høstferien 2026 (pressemappen), gir en enkel støtte.

Skjermer hører under skolens ordensregler: der telefonen er forbudt, faller rapportert distraksjon med rundt 13 % (OECDs landnotat for Frankrike), men bare 27 % av franske elever går på en slik skole, mot 49 % i gjennomsnitt. Loven utvider forbudet til videregående skole og krever at hver skoleplan presiserer reglene for digital bruk (pressemappen).

Familiekontakten avslutter listen: 49 % av franske elever sier at en forelder hver uke interesserer seg for det de lærer, mot 58 % i OECD, og OECD knytter denne kontakten til en forskjell på 26 poeng i naturfag, med sosial bakgrunn holdt konstant (pressemappen). PISA fastsetter den nasjonale rammen, med et mål om 20 poeng innen 2029 (pressemappen); beslutningene bygger på lokale data.